Yrkeshøyskolen

Yrkeshøyskolen
Vi utdanner mennesker Norge trenger

mandag 2. november 2015

BEDRIFTER I BYGGENÆRINGEN ØNSKER AT FAGSKOLENE PÅ ØSTLANDET SKAL ETABLERE EN NY YRKES-BACHELOR UTDANNING.



Gjennom prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er fagskolene på Østlandet i ferd med å utvikle en erfaringsbasert og praktisk rettet høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå som påbygging til 2-årig teknisk fagskole, med vekt på operativ lederkompetanse.
En yrkesbachelor-utdanning vil være noe helt nytt i Norge, men det finnes et tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanningstilbud i Danmark. Dette vil være noe helt annet enn den relativt akademiske og realfagtunge ingeniørutdanningen som høyskolene tilbyr.
Den nye yrkesbachelor-utdanningen skal være praktisk og lagt opp i samsvar med byggenæringens kompetansebehov innen byggeplassledelse.

Se spørreundersøkelsen her

Det er gjennomført en spørreundersøkelsen i samarbeid med Bygg 21 og bransjeorganisasjonene EBA (entreprenørbedriftene), NELFO (elektrobedriftene) og Rørentreprenørene blant medlemsbedriftene i Østlandsfylkene.
Undersøkelsen dokumenterer at prosjekt Yrkeshøyskolen er godt forankret i byggenæringen.
67% av respondentene har svart at de mener vi bør etablere Yrkeshøyskolen, 23% vet ikke og 10% er imot.

For øvrig fremgår det mye positivt om dagens fagskoleutdanning også;
•75% av respondentene (bedriftene) har fagskoleingeniører som prosjekt- og byggeplassledere i dag 
•55 % har behov for å rekruttere personell med 2 årig fagskoleutdanning (fagskoleingeniører)
For prosjekt Yrkeshøyskolen;
•59% mener de har behov for å styrke kompetansen mht ledelse og gjennomføring av prosjekter
•58% vil ha behov for prosjekt og byggeplassledere som har tilleggsutdanning utover 2-årig teknisk fagskoleutdanning
•63% mener det er behov for et nytt utdanningstilbud som påbygging til 2-årig fagskole og et flertall (54%)mener at det er viktig at dette gir formell bachelor-grad.

Det henvises til vedlagte resultater fra spørreundersøkelsen. Vi er nå i gang med bedriftsintervjuer for å gå i dybden mht faglig innhold i den nye yrkes-bachelorutdanningen.  


Mvh Sigurd Kokkersvold
Prosjektleder Yrkeshøyskolen
Tlf 915 50882

onsdag 20. mai 2015

Oppsummering gruppearbeid Åsgårdstrand 12 -13.mars



Oppgave 1.
Hvor viktig mener dere prosjekt Yrkeshøyskolen er for fagskolenes framtid?
·         Yrkeshøyskolen viktig for rekruttering (2)
·         Viktig som karrierevei for studenter
·         Fagskolene må stå på egne ben!
·         Kan bidra til akkreditering
·         Kan være litt negativ for 2 årig fagskoleutdanning (kommunikasjon viktig)
·         Vi trenger støtte fra næringslivet
·         Utdanningen bør være 3 år (ikke 3 ½)
·         Yrkeshøyskolen like viktig som fagskolereformen
·         Det er behov i næringslivet
·         Byggenæringen mangler gode ledere og det er mange dårlige gjennomførte prosjekter
·         Faglig ledelse er vektlagt forskjellig
Oppsummering
a) Yrkeshøyskolen er viktig for rekruttering og som karrierevei, kan også bidra til akkreditering
b) Fagskolene må stå på egne bein (er det viktigste, Yrkeshøyskolen blir et supplement)
c) Byggenæringene mangler gode ledere, næringslivet har behov for Yrkeshøyskolen


Oppgave 2
Er det riktig å skreddersy bachelor-pilotutdanningen til byggelederrollen?
·         Valget av pilot er riktig (4) – NB! Alle var enige om at valget av pilot var riktig!
·         Må omfatter mer enn bare byggelederen
·         Behovet er flersidig
·         Tverrfaglig ledelse er viktig
·         Størrelsen på byggeprosjekter setter ulike krav
·         Operativ ledelse
Oppsummering
Alle gruppene var enige om at byggeleder som pilotutdanning var et riktig valg!


3. Hvilke kompetansekrav mener dere er de viktigste for yrkes-bachelor?
Nevn de 5 viktigste i prioritert rekkefølge. Nr 1 gis 5 poeng, nr 2 gis 4 poeng osv.

Gruppe 1. Ketil Solbakke
4. Kommunikasjon
3. Logistikk /lean
2. Økonomistyring prosjektering, kontrakter
1. Menneskeorientert ledelse
+ Digitale ferdigheter

Gruppe 2. Ingeborg Nordang og Finn Simensen
6. Organisasjon og ledelse
4. Samhandling og tverrfaglig kompetanse (inkl BIM i grunnutdanning)
3. Praksis med utviklingsarbeid i bedrift
2. Etikk
1. Flerkulturell forståelse og kommunikasjon

Gruppe 3 Ivar Lien
5. HMS/SHA, risikoer og konsekvens
4. Kontrakts- og entrepriseforståelse
3. Prosjektstyring & Lean
2. Rollespill i undervisningen
1. Organisasjon & ledelse, tverrfaglig
+ BIM

Gruppe 4. Jens Christian Thysted og Ola Småkasin
5. Produktivitet (lean, BIM)
4. Juss og kontraktforståelse
3. Kvalitetssikring (inkl HMS)
2. Flerfaglig multikulturell kommunikasjon
1. Teknologifag tilpasset fagområde


Oppsummering prioritering av kompetansekrav
·         Stor spredning mellom kompetansekrav i gruppene.
·         De 4 gruppene hadde ulike fokusområder og prioriterte følgende på topp:
-          Planleggingskompetanse
-          Produktivitet
-          Organisasjon og ledelse
-          HMS
·         I vedlagte regneark har jeg slått sammen beslektede kompetansekrav for å finne et mønster på gruppenes besvarelser samlet sett.  Det tegner seg følgende mønster i prioriteringene:
1.Produktivitet
2. Økonomi og kontraktsjuss (jeg tror dette vil være en mer hensiktsmessig kombinasjon enn dagens LØM)
3. Planleggings- og tverrfaglig kompetanse
4. HMS og kvalitetssikring
5. Kommunikasjon
6. Ledelse
Hvis en slår sammen kommunikasjon, ledelse og etikk, blir dette det viktigste området.
·         Den store spredningen gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det bør gjennomføres en bedriftsundersøkelse for å få svar på hva bedriftene mener er viktigst!


Dag 2 Fredag
Oppgave 4.  Ole Larmerud har presentert modulbasert oppbygging av 3-årig bachelorutdanning i 2 alternativer;
- KEM-ingeniør (KEM-teknikk ledelse)
- Byggeledelse
Hva mener dere om de 2 forslagene?

Gruppe 1 Ketil Solbakke
·         Gode forslag
·         Bør søke om pilotutdanning for byggeledelse
Begrunnelse: Riktig strategi overfor høyskolene, undervisning i ledelse mangler i dag
·         Er betenkt over KEM-ingeniør – pga høyskolene som ovenfor

Gruppe 2. Ingeborg Nordang
Pål presenterte
·         BIM byggeledelse – ja.
·         KEM-ingeniør – ambivalent

Gruppe 3. Ivar Lien
·         Byggeledelse – ja
·         KEM ingeniør – noe betenkt

Gruppe 4. Jens Christian Thysted og Ola Småkasin
·         Byggeledelse – operativ, erfarings basert
Pga problemer med høyskoler
Jfr. Danmark

Oppsummering
·         Alle gruppene mente vi bør søke om pilotutdanning innen operativ byggeledelse!
Begrunnelse: Undervisningstilbud mangler i dag, bachelor-utdanningen vi være noe nytt og annerledes enn ingeniørutdanningen ved høyskolene
·         Mange var betenkt over KEM-ingeniør (for likt høyskolene?)

Spørsmål 5. Kan samme modell brukes for andre fag?

Gruppe 1 Ketil Solbakke
·         Behov i næringsliv
·         BIM bør inn i dagens fagskoleutdanning

Gruppe 2. Ingeborg Nordang
·         Elektro og bygg

Gruppe 3. Ivar Lien
·         3 årig elektro
·         Innhold fagprosjektering BIM/KEM, sjekke med bransje
·         Der det er behov i næringslivet
·         BIM må inn i dagens utdanninger

Oppsummering
·         Modellen kan brukes også på andre områder, 2 grupper påpekte elektro
·         Der det er behov for det i næringslivet
·         BIM bør inn i alle tekniske fagskoleutdanninger


Sigurd 30.mars 2015

Referat fra seminar i Åsgårdstrand 12 -13.mars 2015

.



                

Seminarets formål var å gjennomgå og diskutere det nye bachelor- studiets faglige innhold. 

Som forberedelse til seminaret var det utsendt prosjektnotat om byggenæringens kompetansebehov utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra samarbeidsprogrammet Bygg 21, Rørentreprenørene Norge, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NELFO, Fellesforbundet og El & IT Forbundet.

Torsdag 12.mars

Tema før lunsj: Fagskolenes framtid og prosjekt Yrkeshøyskolen

1.      Bakgrunn for igangsetting av forprosjekt Yrkeshøyskolen
v/prosjektansvarlig rektor Jens Christian Thysted, Fagskolen Telemark

·         Rektorene ved fagskolene tok initiativet til å igangsette forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst og fikk bevilget 1,3 mill.kr fra fylkeskommunene
·         Overgangsordningene fra 2-årig fagskole til bachelorutdanninger ved høyskolene er mangelfulle i dag. En fagskoleingeniør som ønsker å ta bachelorgrad ved ingeniørstudiene på høyskolen, kan formelt sett gis opptil ett års godskriving, men i praksis får de fleste godskrevet svært lite og må ta det meste om igjen.
·         Visjonen er å etablere en yrkes- bachelor som del av det yrkesfaglige utdanningsløpet og kunne bygge videre på oppnådd kompetanse i sømløse utdanningsløp (overganger til høyskole- og universitetssektoren)
·         Etableringen av yrkeshøyskolen vil øke rekrutteringen til fagskolene og gjøre det mer attraktivt for ungdom å velge yrkesfaglig utdanning

2.      Orientering om prosjektstatus v/prosjektleder Sigurd Kokkersvold

·         Prosjektmålet er å utvikle og etablere et nytt høyre yrkesfaglig utdanningstilbud som er etterspurt i næringslivet og som i tillegg gir godkjent bachelor-grad.
·         Det er besluttet at den nye yrkes-bachelor utdanningen skal skreddersys til framtidens operative byggeledere (byggeplassledere)
·         Vi må først etablere «Yrkeshøyskolen» som eget foretak og søke NOKUT om en ny 3-årig bachelor-utdanning (nivå 6 hele veien). Deretter kan vi søke godkjenning for overgang fra årlig fagskole





3.      Orientering om fagskoleutvalgets innstilling (NOU 2014:14)
Utvalgsmedlem rektor Ivar Lien, Fagskolen Innlandet

·         Fagskolesektorens 5 hovedutfordringer;
o   Uklar plass i utdanningssystemet
o   Arbeidslivet mangler eierskap til fagskolen
o   For svak utdanningskvalitet
o   Uhensiktsmessig svak styring fra myndighetene
o   Utilstrekkelig finansieringssystem
·         Stort behov for et mer helhetlig høyere utdanningssystem hvor yrkesutdanning bør bli mer likeverdig med akademisk høyere utdannelse

·         Det er forslått 49 tiltak hvorav de viktigste er:
o   Færre og større fagskoleenheter
o   Institusjonsakkreditering
o   Nytt finansieringssystem
            - Grunnbevilgning
- Resultatbasert (antall uteksaminerte studenter)
- Utviklingsmidler
·         De aller fleste forslagene i NOU’en er enstemmige.
      Dissenser;
o   Studiepoeng versus fagskolepoeng (delt utvalg)
o   Maks lengde på fagskoleutdanningen, fra 2 til 3år?
o   Min lengde ½ eller 1 år?
o   Fagskolerådets mandat og sammensetning
o   Tittel etter endt utdanning

4.      Hva vil dette kunne bety for fagskolene? v/rektorene    

·         Vi ser for oss at det vil bli en større fagskoleenhet på Østlandet
·         Rektorene samarbeider godt i dag og mener et enda tettere samarbeid vil være positivt
·         Yrkeshøyskolen bør bli en integrert del av en fremtidig fagskolestruktur
·         Et nytt finansieringssystem med midler til utvikling har vært savnet og ønskes velkommen



Tema torsdag ettermiddag: Byggenæringenes kompetansebehov

5.      Samarbeidsprogrammet Bygg 21 og hvilke kompetanseområder den nye
            utdanningen bør fokusere på.   v/Jørn Forbord, Bygg 21

·         Bygg 21 er et samarbeidsprogram mellom byggenæringen og statlige myndigheter
·         Sammen bygger vi framtiden – strategi for konkurransedyktig byggenæring
·         Bygg 21 skal være pådriver for beste praksis og god statistikk, skape arenaer for samhandling, samlende kraft for kunnskapsbasert næring
·         Bygg 21 skal måles på endringer
o   Om byggenæringens konkurransekraft har økt
o   Effektivisering har redusert kostnadene med 20%
o   Byggeiers bestilling anerkjenner kompetanse og stiller krav til både pris, prosess og funksjon/kvalitet
o   Interessen for å søke seg til byggrelaterte yrkesfag har skutt fart
o   Næringens samhandling er forutsigbar, effektiv og verdiskapende
o   Unødvendige feil og skader er kraftig redusert
·         Innenfor satsingsområdet kompetanse
o   Øke andelen medarbeidere med fagutdanning
o   God kompetanse og ledelse og organisering av byggeprosessen
o   God kompetanse i digitalisering og bruk av BIM
·         3 ulike lederroller;
-          Prosjektleder
-          Prosjekteringleder
-          Byggeleder (byggeplassleder)
·         Prosjekt yrkeshøyskolen må fokusere på den operative byggelederrollen!
·         Ledelse i prosjekter; helhetstenkning, prosjektstyring, kommunikasjon, risiko, kvalitet
·         Kompetanse; kontraktstyper, SHA og miljø, kontroll av bygg, prosjektstyring og administrasjon, kvalitetsstyring, lover og forskrifter

6.   Byggenæringens kompetansekrav 
      Orientering fra arbeidsgruppens rapport v/prosjektleder
Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra NRL, EBA, NELFO, El &IT forbundet og Fellesforbundet
·         Kompetansekrav; prosjektøkonomi, kontraktsforståelse, økt helhetsforståelse for hele byggeprosessen, økt tverrfaglig kompetanse, organisasjon og ledelse, prosjektstyring og prosjektledelse, flerfaglig kommunikasjon, BIM-kompetanse (verktøy for samhandling), lean-metode, bestillerkompetanse, kvalitetsstyring, HMS/SHA (sikkerhet helse og miljø), dokumentasjon drift og vedlikehold, FoU med vekt på utviklingskompetanse, etikk, miljøvennlig bygg og byggeprosess(BREEAM) miljøklassifisering
·         Teamledelse, etiske problemstillinger og obligatorisk praksis ute i bedriftene er viktig
·         Studietiden ved påbygging fra fagskole bør ikke være mer enn 3 ½ år (2+1 ½)

7.      Orientering om FLIBA – prosjektet v/ Per-Erik Jevne, Byggenæringens Forlag
(FLIBA - Framtidens ledere i bygg- og anleggsbransjen)
·         Mål: Sikre rekruttering og utvikling av lederkompetanse i byggenæringen gjennom oppdaterte og bedre utdanningstilbud
·         Norske fagskoleingeniører tilbys opptak ved bachelorstudiet «Construction Management» ved Københavns Ervervakademi (KEA)
·         Mulighet for senere masterstudier ved Chalmers Universitet i Gøteborg
·         God byggeplassledelse iht. FLIBA;
o   Tydelige mål
o   Godt arbeidsmiljø, fokus på internkontroll og sikkerhet
o   Stålkontroll på planlegging og oppfølging (prosjektstyring)
o   Ledelse; utnytter hele organisasjonen, delegerer, menneskeorientert
o   Fokus på produksjonsflyt, bruker LEAN
·         Konklusjon mht fagskolekompetanse
o   Sosial kompetanse individuelt og i team, kollektiv dyktighet
o   Kunnskap i prosjektledelse og helhetsforståelse om byggeprosess (økonomisk prosjektforståelse)
o   Planlegging, beslutninger og kommunikasjon i samspill

8.      Gruppearbeid torsdag ettermiddag

Oppgave 1. Hvor viktig mener dere prosjekt Yrkeshøyskolen er for fagskolenes framtid
Oppsummering i plenum:
a)      Yrkeshøyskolen er viktig for rekruttering og som karrierevei, kan også bidra til akkreditering
b)      Fagskolene må stå på egne bein (der det viktigste, Yrkeshøyskolen må bli et supplement)
c)      Byggenæringen mangler gode ledere, næringslivet har behov for Yrkeshøyskolen

Oppgave 2. Er det riktig å skreddersy bachelor-utdanningen til byggelederrollen?
Oppsummering:
Alle gruppene var enige om at byggleder som pilotutdanning er et riktig valg!

Oppgave 3. Hvilke kompetansekrav mener dere er de viktigste for yrkes-bachelor?
Nevn de 5 viktigste i prioritert rekkefølge. Nr. 1 gis 5 poeng, nr.2 gis 4 poeng osv.
Oppsummering:
·         Stor spredning mellom kompetansekrav i gruppene.
·         De 4 gruppene hadde ulike fokusområder og prioriterte følgende på topp:
-          Planleggingskompetanse
-          Produktivitet
-          Organisasjon og ledelse
-          HMS
·         I vedlagte regneark er beslektede kompetansekrav slått sammen for å finne et mønster i prioriteringene:
1.      Produktivitet
2.      Økonomi og kontraktsjuss
3.      Planleggings- og tverrfaglig kompetanse
4.      HMS og kvalitetssikring
5.      Kommunikasjon
6.      Ledelse
·         Hvis en slår sammen kommunikasjon, ledelse og etikk, blir dette det viktigste området
·         Den store spredningen gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det bør gjennomføres en bedriftsundersøkelse for å få svar på hva bedriftene mener er viktigst!


Fredag 13.mars  Tema: Fagplaner for det nye bachelorstudiet

9.      Moduloppbygging av det nye bachelorstudiet v/Ole Larmerud

·         NRL har skiftet navn til Rørentreprenørene Norge
·         Ole Larmerud har utarbeidet 2 modeller for oppbygging av det nye bachelor-studiet;
o   Felles for år 1 og 2
o   Alt 1 – år 3: Bachelor KEM
o   Alt 2 – år 3: Bachelor Byggeledelse
·         Faglig innhold i hvert emne /modul ble også presentert

·         Studiemodell KEM – ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Buskerud ble presentert. Denne ble ikke innført pga. manglende interesse fra Høgskolen

·         BIM – bygningsinformasjonsmodellering;
o   Planleggingsverktøy
o   Utførelsesverktøy
o   Samarbeidsverktøy
o   Kvalitetssikringsverktøy
o   Sikkerhets- og bli kjent verktøy
o   Drifts- og vedlikeholdsverktøy

Det henvises til vedlagte PowerPoint- presentasjon v/Ole Larmerud

10.    Gruppearbeid fredag formiddag

Gruppeoppgave 4:
Ole Larmerud har presentert modulbasert oppbygging av 3-årig bachelorutdanninger for 2 alternativer;
-          KEM ingeniør (KEM teknikk ledelse)
-          Byggeledelse
Hva mener dere om de 2 forslagene?

Oppsummering
·         Alle gruppene mente vi bør søke om pilotutdanning innen operativ byggeledelse!
Begrunnelse: Undervisningstilbud mangler i dag, bachelor-utdanningen vil være noe nytt og annerledes enn ingeniørutdanningen ved høyskolene
·         Mange var betenkt over KEM-ingeniør (for likt høyskolene?)

Gruppeoppgave 5 
Kan samme modell brukes for andre fag?

Oppsummering
·         Modellen kan brukes også på andre områder, 2 grupper påpekte elektro
·         Der det er behov for det i næringslivet

Vedlegg:
1.      Powerpointpresentasjon Ole Larmerud
2.      Oppsummeringsnotat fra gruppearbeidet
3.      Hvilke kompetansekrav er viktigst for yrkes-bachelor? (Excel-ark)
4.      Deltagerliste


Referent: Sigurd Kokkersvold

onsdag 25. mars 2015

Yrkeshøyskolen Øst – et innovativt utviklingsprosjekt for høyere yrkesfaglig utdanning

Rett før jul fremla Fagskoleutvalget forslag til en omfattende reform for fagskolesektoren (NOU 2014:14). Det foreslås et nytt statlig finansieringssystem, organisering i større enheter, mer robuste fagmiljøer, institusjonsakkreditering og en rekke andre tiltak som skal gi fagskolesektoren et kvalitetsløft. Eierskapet til de offentlige fagskolene foreslås overført fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene har i dag en lite synlig rolle innenfor høyere utdanning og utvalgsleder Jan Grund skriver i sin kronikk i Aftenposten 15.12.2014 at fagskolene må frem fra skyggenes dal.

Økt behov for personell med yrkesfaglig utdanning
I framtida vil det være behov for flere fagarbeidere og flere med fagskoleutdanning (kilde prognoser SSB, NHOs kompetansebarometer). I tillegg sier OECD at vi har for mange lange utdanningsløp og bør prioritere kortere og mer yrkesrettede utdanningstilbud.

Fagskolene har selv visjoner
Fagskolene på Østlandet har selv visjoner for høyere yrkesfaglig utdanning som de ønsker å kunne realisere gjennom forprosjektet ”Yrkeshøyskolen Øst”.  Prosjektet er initiert av fagskolene selv og inngår som en del av Østlandssamarbeidet. Fylkeskommunene har stilt seg positive til forprosjektet og har til sammen bevilget 1,3 mill.kr til dette.

Vår fremtidsvisjon er å kunne etablere en ny type høyere yrkesfaglig og praksisrelatert utdanning i Norge som tilbyr den type kompetanse som ulike næringer og bransjer trenger for å kunne videreutvikle seg og være internasjonalt konkurransedyktig.
Yrkesfaglig utdanning må få en mer sentral plass i det norske utdanningssystemet og bli betraktet som likeverdig med akademisk utdanning.

Prosjektets formål
Prosjektmålet for ”Yrkeshøyskolen Øst” er å utvikle et nytt høyere utdanningstilbud som skal være etterspurt av næringslivet og som i tillegg gir godkjent bachelor-grad og overgangsmuligheter til høyskole- og universitetssektoren.
I tillegg skal mulighetene for at ”Yrkeshøyskolen Øst” kan bli et samarbeidsorgan mellom de samarbeidende fagskolene på Østlandet utredes.

Byggenæringene etterspør et nytt høyere utdanningstilbud
Samarbeidsprogrammet Bygg 21 har utarbeidet nasjonale strategier for å bedre byggenæringens innovasjonsevne, heve næringens kompetanse og evne til formidling av kunnskap og erfaringer.  Å øke fagskolenes anseelse og utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn er et av tiltakene i kompetansestrategien. Dette viser at yrkesfaglig utdanning har særegne kvaliteter som verdsettes i byggenæringene (og annet næringsliv), men som dessverre neglisjeres i dagens utdanningssystem.    
For å vurdere og konkretisere byggenæringens kompetansebehov relatert til teknisk fagskoleutdanning, har vi etablert en næringslivsgruppe som består av representanter fra Bygg 21, bransjeorganisasjonene EBA (bygg og anlegg), NRL (rørleggerne), NELFO (El og IT) og arbeidstakerorganisasjonene Fellesforbundet og El & IT forbundet.   
På grunnlag av denne bestillingen fra næringslivet skal den nye bachelor-utdanningen skreddersys til den kompetansen som byggenæringene trenger for å utvikle fremtidens byggenæringer.
Vi ønsker at den nye yrkeshøyskolen og fagskolene på Østlandet skal ha en aktiv rolle som kompetanseutvikler og samarbeidspartner for byggenæringene. 
Byggenæringens nye kompetansekrav krever en lengre yrkesfaglig utdanning enn dagens fagskolelov gir anledning til (maksimalt 2 år).

Et mer helhetlig perspektiv på yrkesutdanningen
Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning til de som har fagbrev fra før.  De som har tatt utdanning på de tekniske fagskolene er etterspurt i næringslivet og får interessante og godt betalte stillinger i næringslivet. Det er også en økende tendens til at stadig flere ønsker videre utdanning.
Dagens mangelfulle overgangsmuligheter fra fagskole til høyskole- og universitetssektoren gjør at fagskolen kan oppfattes som en blindvei. Dette begrenser de tekniske fagskolenes attraktivitet som utdanningsvalg i langt større grad enn mange synes å tro. Mangelfulle muligheter til å kunne ta høyere utdanning bidrar også til at mange elever på ungdomsskolen som har interesse for praktiske yrkesfag, velger det bort på grunn av mangelfulle muligheter til høyere utdanning.

Viktig å informere om prosjektet vårt
Prosjektet vårt var i en oppstartsfase da fagskoleutvalget var i ferd med å sluttføre sin innstilling i fjor høst. Våre ideer og tanker kom for sent til å kunne bli omtalt i NOU-rapporten.  
Skal vi kunne lykkes med å etablere en ny yrkeshøyskole slik vi ønsker, er vi avhengig av positiv respons fra næringslivet og hos utdanningsmyndighetene.
Vi håper at det blir lagt opp til et fleksibelt og utviklingsorientert nytt system for høyere yrkesfaglig utdanning som har fokus på næringslivets behov og konkurransedyktighet (et klart verdiskapingsperspektiv).

NOU rapport 2014:14 er velskrevet, lærerik og interessant lesning for alle som er opptatt av kompetanseutvikling og utdanningsspørsmål. Den er nå sendt ut til høring.  



------------------------                                                 -----------------------------------