Yrkeshøyskolen
mandag 2. november 2015
BEDRIFTER I BYGGENÆRINGEN ØNSKER AT FAGSKOLENE PÅ ØSTLANDET SKAL ETABLERE EN NY YRKES-BACHELOR UTDANNING.
Gjennom prosjektet «Yrkeshøyskolen Øst» er fagskolene på Østlandet i ferd med å utvikle en erfaringsbasert og praktisk rettet høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå som påbygging til 2-årig teknisk fagskole, med vekt på operativ lederkompetanse.
En yrkesbachelor-utdanning vil være noe helt nytt i Norge, men det finnes et tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanningstilbud i Danmark. Dette vil være noe helt annet enn den relativt akademiske og realfagtunge ingeniørutdanningen som høyskolene tilbyr.
Den nye yrkesbachelor-utdanningen skal være praktisk og lagt opp i samsvar med byggenæringens kompetansebehov innen byggeplassledelse.
Se spørreundersøkelsen her
Det er gjennomført en spørreundersøkelsen i samarbeid med Bygg 21 og bransjeorganisasjonene EBA (entreprenørbedriftene), NELFO (elektrobedriftene) og Rørentreprenørene blant medlemsbedriftene i Østlandsfylkene.
Undersøkelsen dokumenterer at prosjekt Yrkeshøyskolen er godt forankret i byggenæringen.
67% av respondentene har svart at de mener vi bør etablere Yrkeshøyskolen, 23% vet ikke og 10% er imot.
For øvrig fremgår det mye positivt om dagens fagskoleutdanning også;
•75% av respondentene (bedriftene) har fagskoleingeniører som prosjekt- og byggeplassledere i dag
•55 % har behov for å rekruttere personell med 2 årig fagskoleutdanning (fagskoleingeniører)
For prosjekt Yrkeshøyskolen;
•59% mener de har behov for å styrke kompetansen mht ledelse og gjennomføring av prosjekter
•58% vil ha behov for prosjekt og byggeplassledere som har tilleggsutdanning utover 2-årig teknisk fagskoleutdanning
•63% mener det er behov for et nytt utdanningstilbud som påbygging til 2-årig fagskole og et flertall (54%)mener at det er viktig at dette gir formell bachelor-grad.
Det henvises til vedlagte resultater fra spørreundersøkelsen. Vi er nå i gang med bedriftsintervjuer for å gå i dybden mht faglig innhold i den nye yrkes-bachelorutdanningen.
Mvh Sigurd Kokkersvold
Prosjektleder Yrkeshøyskolen
Tlf 915 50882
onsdag 20. mai 2015
Oppsummering gruppearbeid Åsgårdstrand 12 -13.mars
Oppgave 1.
Hvor viktig mener dere prosjekt Yrkeshøyskolen er for fagskolenes
framtid?
·
Yrkeshøyskolen viktig for rekruttering (2)
·
Viktig som karrierevei for studenter
·
Fagskolene må stå på egne ben!
·
Kan bidra til akkreditering
·
Kan være litt negativ for 2 årig
fagskoleutdanning (kommunikasjon viktig)
·
Vi trenger støtte fra næringslivet
·
Utdanningen bør være 3 år (ikke 3 ½)
·
Yrkeshøyskolen like viktig som fagskolereformen
·
Det er behov i næringslivet
·
Byggenæringen mangler gode ledere og det er
mange dårlige gjennomførte prosjekter
·
Faglig ledelse er vektlagt forskjellig
Oppsummering
a) Yrkeshøyskolen er viktig for rekruttering og som karrierevei, kan
også bidra til akkreditering
b) Fagskolene må stå på egne bein (er det viktigste, Yrkeshøyskolen
blir et supplement)
c) Byggenæringene mangler gode ledere, næringslivet har behov for
Yrkeshøyskolen
Oppgave 2
Er det riktig å skreddersy bachelor-pilotutdanningen til
byggelederrollen?
·
Valget av pilot er riktig (4) – NB! Alle var enige om at valget av pilot var
riktig!
·
Må omfatter mer enn bare byggelederen
·
Behovet er flersidig
·
Tverrfaglig ledelse er viktig
·
Størrelsen på byggeprosjekter setter ulike krav
·
Operativ ledelse
Oppsummering
Alle gruppene var enige om at byggeleder som pilotutdanning var et
riktig valg!
3. Hvilke kompetansekrav mener dere er de viktigste for yrkes-bachelor?
Nevn de 5 viktigste i prioritert rekkefølge. Nr 1 gis 5 poeng, nr 2 gis
4 poeng osv.
Gruppe 1. Ketil Solbakke
4.
Kommunikasjon
3.
Logistikk /lean
2.
Økonomistyring prosjektering, kontrakter
1.
Menneskeorientert ledelse
+
Digitale ferdigheter
Gruppe 2. Ingeborg Nordang og Finn Simensen
6. Organisasjon og ledelse
4. Samhandling og tverrfaglig
kompetanse (inkl BIM i grunnutdanning)
3. Praksis med utviklingsarbeid
i bedrift
2. Etikk
1. Flerkulturell forståelse og kommunikasjon
Gruppe 3 Ivar Lien
5. HMS/SHA, risikoer og konsekvens
4. Kontrakts- og
entrepriseforståelse
3. Prosjektstyring & Lean
2. Rollespill i undervisningen
1. Organisasjon & ledelse,
tverrfaglig
+ BIM
Gruppe 4. Jens
Christian Thysted og Ola Småkasin
5. Produktivitet (lean, BIM)
4. Juss og kontraktforståelse
3. Kvalitetssikring (inkl HMS)
2. Flerfaglig multikulturell
kommunikasjon
1. Teknologifag tilpasset
fagområde
Oppsummering prioritering av kompetansekrav
·
Stor
spredning mellom kompetansekrav i gruppene.
·
De 4 gruppene
hadde ulike fokusområder og prioriterte følgende på topp:
-
Planleggingskompetanse
-
Produktivitet
-
Organisasjon
og ledelse
-
HMS
·
I
vedlagte regneark har jeg slått sammen beslektede kompetansekrav for å finne et
mønster på gruppenes besvarelser samlet sett. Det tegner seg følgende mønster i
prioriteringene:
1.Produktivitet
2. Økonomi og kontraktsjuss (jeg tror dette
vil være en mer hensiktsmessig kombinasjon enn dagens LØM)
3. Planleggings- og tverrfaglig kompetanse
4. HMS og kvalitetssikring
5. Kommunikasjon
6. Ledelse
Hvis en slår sammen kommunikasjon, ledelse
og etikk, blir dette det viktigste området.
·
Den store
spredningen gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det bør
gjennomføres en bedriftsundersøkelse for å få svar på hva bedriftene mener er
viktigst!
Dag 2 Fredag
Oppgave 4. Ole Larmerud har
presentert modulbasert oppbygging av 3-årig bachelorutdanning i 2 alternativer;
- KEM-ingeniør (KEM-teknikk ledelse)
- Byggeledelse
Hva mener dere om de 2 forslagene?
Gruppe 1 Ketil Solbakke
·
Gode forslag
·
Bør søke om pilotutdanning for byggeledelse
Begrunnelse:
Riktig strategi overfor høyskolene, undervisning i ledelse mangler i dag
·
Er betenkt over KEM-ingeniør – pga høyskolene
som ovenfor
Gruppe 2. Ingeborg Nordang
Pål
presenterte
·
BIM byggeledelse – ja.
·
KEM-ingeniør – ambivalent
Gruppe 3. Ivar Lien
·
Byggeledelse – ja
·
KEM ingeniør – noe betenkt
Gruppe 4. Jens
Christian Thysted og Ola Småkasin
·
Byggeledelse – operativ, erfarings basert
Pga problemer
med høyskoler
Jfr. Danmark
Oppsummering
·
Alle
gruppene mente vi bør søke om pilotutdanning innen operativ byggeledelse!
Begrunnelse: Undervisningstilbud mangler i
dag, bachelor-utdanningen vi være noe nytt og annerledes enn
ingeniørutdanningen ved høyskolene
·
Mange var
betenkt over KEM-ingeniør (for likt høyskolene?)
Spørsmål 5. Kan samme modell brukes for andre fag?
Gruppe 1 Ketil Solbakke
·
Behov i næringsliv
·
BIM bør inn i dagens fagskoleutdanning
Gruppe 2. Ingeborg Nordang
·
Elektro og bygg
Gruppe 3. Ivar Lien
·
3 årig elektro
·
Innhold fagprosjektering BIM/KEM, sjekke med
bransje
·
Der det er behov i næringslivet
·
BIM må inn i dagens utdanninger
Oppsummering
·
Modellen
kan brukes også på andre områder, 2 grupper påpekte elektro
·
Der det
er behov for det i næringslivet
·
BIM bør inn
i alle tekniske fagskoleutdanninger
Sigurd 30.mars 2015
Referat fra seminar i Åsgårdstrand 12 -13.mars 2015
.
|
Seminarets formål var å gjennomgå og diskutere det nye
bachelor- studiets faglige innhold.
Som forberedelse til seminaret var det utsendt prosjektnotat
om byggenæringens kompetansebehov utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av
representanter fra samarbeidsprogrammet Bygg 21, Rørentreprenørene Norge,
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, NELFO, Fellesforbundet og El & IT
Forbundet.
Torsdag 12.mars
Tema før lunsj: Fagskolenes framtid og prosjekt
Yrkeshøyskolen
1. Bakgrunn for igangsetting av forprosjekt
Yrkeshøyskolen
v/prosjektansvarlig rektor Jens Christian
Thysted, Fagskolen Telemark
·
Rektorene ved fagskolene tok initiativet til å
igangsette forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst og fikk bevilget 1,3 mill.kr fra
fylkeskommunene
·
Overgangsordningene fra 2-årig fagskole til
bachelorutdanninger ved høyskolene er mangelfulle i dag. En fagskoleingeniør
som ønsker å ta bachelorgrad ved ingeniørstudiene på høyskolen, kan formelt
sett gis opptil ett års godskriving, men i praksis får de fleste godskrevet
svært lite og må ta det meste om igjen.
·
Visjonen er å etablere en yrkes- bachelor som
del av det yrkesfaglige utdanningsløpet og kunne bygge videre på oppnådd
kompetanse i sømløse utdanningsløp (overganger til høyskole- og
universitetssektoren)
·
Etableringen av yrkeshøyskolen vil øke
rekrutteringen til fagskolene og gjøre det mer attraktivt for ungdom å velge
yrkesfaglig utdanning
2.
Orientering
om prosjektstatus v/prosjektleder Sigurd Kokkersvold
·
Prosjektmålet er å utvikle og etablere et nytt
høyre yrkesfaglig utdanningstilbud som er etterspurt i næringslivet og som i
tillegg gir godkjent bachelor-grad.
·
Det er besluttet at den nye yrkes-bachelor
utdanningen skal skreddersys til framtidens operative byggeledere
(byggeplassledere)
·
Vi må først etablere «Yrkeshøyskolen» som eget
foretak og søke NOKUT om en ny 3-årig bachelor-utdanning (nivå 6 hele veien). Deretter
kan vi søke godkjenning for overgang fra årlig fagskole
3.
Orientering
om fagskoleutvalgets innstilling (NOU 2014:14)
Utvalgsmedlem rektor Ivar Lien, Fagskolen
Innlandet
·
Fagskolesektorens 5 hovedutfordringer;
o Uklar
plass i utdanningssystemet
o Arbeidslivet
mangler eierskap til fagskolen
o For
svak utdanningskvalitet
o Uhensiktsmessig
svak styring fra myndighetene
o Utilstrekkelig
finansieringssystem
·
Stort behov for et mer helhetlig høyere
utdanningssystem hvor yrkesutdanning bør bli mer likeverdig med akademisk
høyere utdannelse
·
Det er forslått 49 tiltak hvorav de viktigste
er:
o Færre
og større fagskoleenheter
o Institusjonsakkreditering
o Nytt
finansieringssystem
- Grunnbevilgning
- Resultatbasert (antall uteksaminerte studenter)
- Utviklingsmidler
·
De aller fleste forslagene i NOU’en er
enstemmige.
Dissenser;
o Studiepoeng
versus fagskolepoeng (delt utvalg)
o Maks
lengde på fagskoleutdanningen, fra 2 til 3år?
o Min
lengde ½ eller 1 år?
o Fagskolerådets
mandat og sammensetning
o Tittel
etter endt utdanning
4.
Hva
vil dette kunne bety for fagskolene? v/rektorene
·
Vi ser for oss at det vil bli en større
fagskoleenhet på Østlandet
·
Rektorene samarbeider godt i dag og mener et
enda tettere samarbeid vil være positivt
·
Yrkeshøyskolen bør bli en integrert del av en
fremtidig fagskolestruktur
·
Et nytt finansieringssystem med midler til
utvikling har vært savnet og ønskes velkommen
Tema torsdag
ettermiddag: Byggenæringenes kompetansebehov
5.
Samarbeidsprogrammet
Bygg 21 og hvilke kompetanseområder den nye
utdanningen bør
fokusere på. v/Jørn Forbord, Bygg 21
·
Bygg 21 er et samarbeidsprogram mellom
byggenæringen og statlige myndigheter
·
Sammen bygger vi framtiden – strategi for
konkurransedyktig byggenæring
·
Bygg 21 skal være pådriver for beste praksis og
god statistikk, skape arenaer for samhandling, samlende kraft for
kunnskapsbasert næring
·
Bygg 21 skal måles på endringer
o Om
byggenæringens konkurransekraft har økt
o Effektivisering
har redusert kostnadene med 20%
o Byggeiers
bestilling anerkjenner kompetanse og stiller krav til både pris, prosess og
funksjon/kvalitet
o Interessen
for å søke seg til byggrelaterte yrkesfag har skutt fart
o Næringens
samhandling er forutsigbar, effektiv og verdiskapende
o Unødvendige
feil og skader er kraftig redusert
·
Innenfor satsingsområdet kompetanse
o Øke
andelen medarbeidere med fagutdanning
o God
kompetanse og ledelse og organisering av byggeprosessen
o God
kompetanse i digitalisering og bruk av BIM
·
3 ulike lederroller;
-
Prosjektleder
-
Prosjekteringleder
-
Byggeleder (byggeplassleder)
·
Prosjekt yrkeshøyskolen må fokusere på den
operative byggelederrollen!
·
Ledelse i prosjekter; helhetstenkning,
prosjektstyring, kommunikasjon, risiko, kvalitet
·
Kompetanse; kontraktstyper, SHA og miljø,
kontroll av bygg, prosjektstyring og administrasjon, kvalitetsstyring, lover og
forskrifter
6. Byggenæringens kompetansekrav
Orientering fra arbeidsgruppens rapport
v/prosjektleder
Arbeidsgruppen
har bestått av representanter fra NRL, EBA, NELFO, El &IT forbundet og
Fellesforbundet
·
Kompetansekrav; prosjektøkonomi,
kontraktsforståelse, økt helhetsforståelse for hele byggeprosessen, økt
tverrfaglig kompetanse, organisasjon og ledelse, prosjektstyring og
prosjektledelse, flerfaglig kommunikasjon, BIM-kompetanse (verktøy for
samhandling), lean-metode, bestillerkompetanse, kvalitetsstyring, HMS/SHA
(sikkerhet helse og miljø), dokumentasjon drift og vedlikehold, FoU med vekt på
utviklingskompetanse, etikk, miljøvennlig bygg og byggeprosess(BREEAM)
miljøklassifisering
·
Teamledelse, etiske problemstillinger og
obligatorisk praksis ute i bedriftene er viktig
·
Studietiden ved påbygging fra fagskole bør ikke
være mer enn 3 ½ år (2+1 ½)
7.
Orientering
om FLIBA – prosjektet v/ Per-Erik Jevne, Byggenæringens Forlag
(FLIBA - Framtidens ledere i bygg-
og anleggsbransjen)
·
Mål: Sikre rekruttering og utvikling av
lederkompetanse i byggenæringen gjennom oppdaterte og bedre utdanningstilbud
·
Norske fagskoleingeniører tilbys opptak ved
bachelorstudiet «Construction Management» ved Københavns Ervervakademi (KEA)
·
Mulighet for senere masterstudier ved Chalmers
Universitet i Gøteborg
·
God byggeplassledelse iht. FLIBA;
o Tydelige
mål
o Godt
arbeidsmiljø, fokus på internkontroll og sikkerhet
o Stålkontroll
på planlegging og oppfølging (prosjektstyring)
o Ledelse;
utnytter hele organisasjonen, delegerer, menneskeorientert
o Fokus
på produksjonsflyt, bruker LEAN
·
Konklusjon mht fagskolekompetanse
o Sosial
kompetanse individuelt og i team, kollektiv dyktighet
o Kunnskap
i prosjektledelse og helhetsforståelse om byggeprosess (økonomisk
prosjektforståelse)
o Planlegging,
beslutninger og kommunikasjon i samspill
8.
Gruppearbeid
torsdag ettermiddag
Oppgave 1. Hvor viktig mener dere prosjekt Yrkeshøyskolen er for
fagskolenes framtid
Oppsummering i plenum:
a)
Yrkeshøyskolen er viktig for rekruttering og som
karrierevei, kan også bidra til akkreditering
b)
Fagskolene må stå på egne bein (der det
viktigste, Yrkeshøyskolen må bli et supplement)
c)
Byggenæringen mangler gode ledere, næringslivet
har behov for Yrkeshøyskolen
Oppgave 2. Er det riktig å skreddersy bachelor-utdanningen til
byggelederrollen?
Oppsummering:
Alle gruppene var enige om at
byggleder som pilotutdanning er et riktig valg!
Oppgave 3. Hvilke kompetansekrav mener dere er de viktigste for
yrkes-bachelor?
Nevn de 5 viktigste i prioritert
rekkefølge. Nr. 1 gis 5 poeng, nr.2 gis 4 poeng osv.
Oppsummering:
·
Stor spredning mellom kompetansekrav i gruppene.
·
De 4 gruppene hadde ulike fokusområder og
prioriterte følgende på topp:
-
Planleggingskompetanse
-
Produktivitet
-
Organisasjon og ledelse
-
HMS
·
I vedlagte regneark er beslektede kompetansekrav
slått sammen for å finne et mønster i prioriteringene:
1.
Produktivitet
2.
Økonomi og kontraktsjuss
3.
Planleggings- og tverrfaglig kompetanse
4.
HMS og kvalitetssikring
5.
Kommunikasjon
6.
Ledelse
·
Hvis en slår sammen kommunikasjon, ledelse og
etikk, blir dette det viktigste området
·
Den store spredningen gjør det vanskelig å
trekke sikre konklusjoner. Det bør gjennomføres en bedriftsundersøkelse for å
få svar på hva bedriftene mener er viktigst!
Fredag 13.mars Tema: Fagplaner for det nye bachelorstudiet
9.
Moduloppbygging
av det nye bachelorstudiet v/Ole Larmerud
·
NRL har skiftet navn til Rørentreprenørene Norge
·
Ole Larmerud har utarbeidet 2 modeller for
oppbygging av det nye bachelor-studiet;
o Felles
for år 1 og 2
o Alt
1 – år 3: Bachelor KEM
o Alt
2 – år 3: Bachelor Byggeledelse
·
Faglig innhold i hvert emne /modul ble også
presentert
·
Studiemodell KEM – ingeniørutdanningen ved
Høgskolen i Buskerud ble presentert. Denne ble ikke innført pga. manglende
interesse fra Høgskolen
·
BIM – bygningsinformasjonsmodellering;
o Planleggingsverktøy
o Utførelsesverktøy
o Samarbeidsverktøy
o Kvalitetssikringsverktøy
o Sikkerhets-
og bli kjent verktøy
o Drifts-
og vedlikeholdsverktøy
Det henvises til vedlagte
PowerPoint- presentasjon v/Ole Larmerud
10. Gruppearbeid
fredag formiddag
Gruppeoppgave 4:
Ole Larmerud har presentert modulbasert oppbygging av 3-årig
bachelorutdanninger for 2 alternativer;
-
KEM
ingeniør (KEM teknikk ledelse)
-
Byggeledelse
Hva mener dere om de 2 forslagene?
Oppsummering
·
Alle gruppene mente vi bør søke om
pilotutdanning innen operativ byggeledelse!
Begrunnelse:
Undervisningstilbud mangler i dag, bachelor-utdanningen vil være noe nytt og
annerledes enn ingeniørutdanningen ved høyskolene
·
Mange var betenkt over KEM-ingeniør (for likt
høyskolene?)
Gruppeoppgave 5
Kan samme modell brukes for andre fag?
Oppsummering
·
Modellen kan brukes også på andre områder, 2
grupper påpekte elektro
·
Der det er behov for det i næringslivet
Vedlegg:
1.
Powerpointpresentasjon Ole Larmerud
2.
Oppsummeringsnotat fra gruppearbeidet
3.
Hvilke kompetansekrav er viktigst for
yrkes-bachelor? (Excel-ark)
4.
Deltagerliste
Referent: Sigurd Kokkersvold
Abonner på:
Innlegg (Atom)