Prosjektnotat 3.mars 2015
1. Bakgrunn
De offentlige fagskolene på Østlandet har igangsatt
forprosjektet ”Yrkeshøyskolen Øst”. Prosjektets hovedmål er å utvikle og
etablere et nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud i Norge som er etterspurt
i næringslivet og som i tillegg gir godkjent bachelor-grad.
Kontakter med bedrifter i byggenæringen viser at det er
behov for et nytt utdanningstilbud i Norge innen operativ byggeledelse.
Byggenæringene rekrutterer mange byggeledere fra fagskolene i dag og det er
ønskelig at det nye utdanningstilbudet kan tilbys som etterutdanning (påbygging
til dagens fagskoleutdanning) og som heltidsstudium på dagtid.
Representanter fra byggenæringen er blitt invitert til å
delta i en arbeidsgruppe for å foreta en vurdering og konkretisering av
byggenæringenes fremtidige kompetansebehov. Arbeidsgruppen har bestått av
representanter fra samarbeidsprogrammet Bygg 21, Rørentreprenørene Norge, Entreprenørforeningen
Bygg og Anlegg, NELFO, Fellesforbundet og El & IT Forbundet.
2. Samarbeidsprogrammet Bygg 21
Bygg 21 er et langsiktig og bredt anlagt samarbeidsprogram
mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å
utvikle en kunnskapsbasert byggenæring og øke kompetansen og
gjennomføringsevnen i alle ledd av næringen.
Byggenæringene og fagskolene
Byggenæringene er preget av den norske modellen for ledelse
og samarbeid der involvering og medarbeidermedvirkning står sentralt.
Å øke fagskolenes anseelse og utvikle ledere med
fagarbeiderbakgrunn er et av tiltakene i kompetansestrategien. Videre skal Bygg
21 utrede mulighetene for å øke fagskolenes anseelse.
Byggenæringens utfordringer
1.
Produktivitetsutviklingen synes å være for lav
2.
Bygg og byggeprosesser preges av for mange
kvalitetsavvik, feil og mangler
3.
Næringen preges av for mange oppsplittede innkjøp og
lav bestillerkompetanse
4.
Næringen har for lav innovasjonstakt
5.
Deler av næringen preges av for mye uetisk praksis
(svart arbeid)
6.
Produksjonsprosesser preges av svak samhandling
7.
Byggeprosessen preges av for mange forsinkende og
fordyrende reguleringer, regler og forskrifter
Satsingsområder i strategi for utdanning og kompetanse
Satsingsområder bygg
1.
Styrke forretningsmessig prosjektforståelse og
samhandling i verdikjeden
2.
Mer systematisk etter- og videreutdanning
3.
Øke andelen medarbeidere med fagutdanning
4.
Øke tilgang på relevante spesialister
Satsingsområder byggeprosess
1.
God bestiller og kundekompetanse gjennom hele
verdikjeden
2.
God kompetanse i ledelse og organisering av
byggeprosessen
3.
God kompetanse på digitalisering og bruk av BIM
4.
Kompetanseutvikling (etter- og videreutdanning) for
aktørene i byggeprosessen
Relevansen i utdanningene skal sikres gjennom bredt
samarbeid og samordning mellom myndighetene, næringen og
utdanningsinstitusjonene.
Kilde: ”Sammen bygger vi fremtiden – en strategi for en
konkurransedyktig bygg- og eiendomsnæring” Bygg 21.
3. Hvilke kompetanseområder skal den nye utdanningen fokusere på?
Byggenæringene ønsker som nevnt
ovenfor å utvikle ledere med fagarbeiderbakgrunn.
Dagens 2 årige fagskoleutdanningstilbud
bygger på fagbrev og er utviklet i et nært samarbeid med byggenæringene.
Byggenæringene står i dag overfor
mange utfordringer og det stilles økte kompetansekrav på mange områder. Arbeidsgruppen har vurdert hva som er mest
relevant for den nye utdanningen som fagskolene på Østlandet skal tilby gjennom
”Yrkeshøyskolen Øst”.
3.1 Entrepriseformer og kontrakter
1.
Utførelsesentrepriser - Byggherre ansvarlig
2.
Totalentrepriser - entreprenøren ansvarlig
3.
Samspillkontrakter – både byggherre og
entreprenør ansvarlig (forutsetter åpenhet)
Det er viktig
at studentene får god kunnskap om de ulike entrepriseformene og kontraktene og
forstår hvordan byggeprosjektene bør organiseres.
Totalentrepriser
Det blir mer
vanlig med 2-deling av entrepriser;
-
En for bygg og anleggsarbeider
-
En for tekniske installasjoner (rør, vvs og
elektro)
3.2 Ulike ledelsesoppgaver
i byggeprosjekter
Bygg 21 har skissert 3 ulike
ledelses- og kompetanseområder for større byggeprosjekter:
Prosjekteringsleder:
Arkitekt /Siv.ing
Relasjonssterk
Oppfølging kunder,
leietaker/kjøper
Systematisk og strukturert
Kreativ og resultatorientert
Målbevisst og handlingsorientert
|
Byggeleder:
Ing. / siv.ing / fagskole
Erfaring fra prosjekter
Erfaring fra entrepriseform
Operative lederegenskaper
Gode IT-kunnskaper
|
Behov for nytt høyere yrkesfaglig utdanningstilbud
|
Prosjekteringsleder:
Siv.ing /økonom
Norsk, engelsk
Spille alle gode
Initiativrik og entusiastisk
Målfokus og resultat
Åpen, ydmyk og helhet
|
Arbeidsgruppen anbefaler at utviklingen av det nye høyere yrkesfaglige
utdanningstilbudet konsentreres om byggelederrollen, det vil si operativ
byggeledelse.
I tillegg til byggelederen
omfatter dette nødvendige stabsfunksjoner (spesialister) som planlegging,
dokumentasjon, kvalitetssikring, HMS, BIM etc.
3.3 Byggeleders oppgaver
Rollen og oppgavene vil variere
med entrepriseformen og de øvrige aktørers mandater.
Byggeledelse er et
administrativt oppdrag med hovedvekt på ledelse, styring og kvalitetssikring av
utførende entreprenører og leverandører. I utførelsesentrepriser er byggeleder
byggherrens representant på anleggsplassen og fungerer som bindeleddet
mellom byggherreorganisasjonen og entreprenørene. Oppgaven er å sikre at
resultatet blir i henhold til de forutsetninger som er avtalt for prosjektet.
Byggelederens ytelser må tilpasses det enkelte prosjekt og den enkelte
byggherres ønsker og behov. Typiske oppgaver som byggeleder har er å utarbeide
administrative rutiner i byggesaken, styre økonomi og fremdrift,
kontrollere teknisk og håndverksmessig utførelse, samt gjennomføre overtakelse
og sluttoppgjør med entreprenørene.
1. Prosjektøkonomi
Utarbeidelse av økonomiske
prognoser og oversikter, inklusive regelmessig rapportering av prosjektets
økonomiske situasjon.
Herunder også kontroll og
attestasjon av entreprenørenes fakturaer og fakturagrunnlag og
endringsoppfølging.
Gjennomføring og kontroll av
sluttoppgjør.
2. Kontraktsoppfølging
Kontraktjuridisk kompetanse og
håndtering av løpende kontraktsforhold.
Håndtering av endringsordrer,
tilleggsbestillinger etc.
Mottak og vurdering av
entreprenørenes løpende rapportering.
Gjennomføring av møter med
entreprenører og leverandører
Påse at kontrollerende (KUT) av
utførelsen i henhold til PBL blir ivaretatt.
3. Tid/fremdrift
Påse at det utarbeides
koordinerende fremdriftsplaner (entrepriseavhengig).
Følge opp entreprenørens fremdriftsplaner
og rapportere avvik.
Vurdere fremdriftskonsekvenser
ved endringer og avvik.
Fremskaffe byggherrebeslutninger
i rett tid.
4. Verifikasjon og kontroll
Kontroll av at entreprenørers
kvalitetsplaner, kontrollplaner, HMS-planer.
Kontroll av at internkontrollforskriftene
følges.
Kontroll av avviksrapportering
og behandling av avvik.
Kontroll av entreprenørenes
overholdelse av lover, forskrifter og regelverk samt kontraktens bestemmelser.
5. Byggeplassoppfølging
Byggeplassrapportering inkl.
føring av dagbok.
Påse at rollen som
HMS-koordinator i utførelsesfasen blir ivaretatt.
Deltakelse i vernerunder som
byggherrens sikkerhetsombud eller koordinator for HMS i utførelsesfasen.
Gjennomføre stikkprøver og
utførelseskontroller.
Innkalle til og lede overtakelsesbefaringer/-forretning,
garantibefaringer.
6. Annet
Gjennomføre
byggbarhetsvurderinger av tegninger.
Dokumentstyring,
informasjonsstyring
3. Kompetansekrav byggeledelse
Basert på det som er beskrevet
foran om Bygg 21’s strategier for å utvikle fremtidens byggenæringer og
anbefalingen om at den nye høyere yrkesfaglige utdanningen bør fokusere på den
operative byggelederrollen, har arbeidsgruppen definert følgende
kompetansekrav:
·
Prosjektøkonomi (kalkulasjonsmetoder, prosjektregnskap
etc.)
·
Kontraktsforståelse (inklusiv hovedprinsipper i
avtalerett)
·
Økt helhetsforståelse for byggeprosessen fra a
til å.
·
Økt tverrfaglig forståelse og kompetanse
·
Organisasjon og ledelse (inkl. operativ byggeledelse
og teamledelse)
·
Prosjektstyring og prosjektledelse
·
Flerfaglig kommunikasjon, samhandling og
samarbeid
·
BIM kompetanse (verktøy for samhandling)
·
Lean-metoden tilpasset byggenæringen
·
Bestillerkompetanse
·
Kvalitetsstyring og dokumentasjon
·
HMS /SHA (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø)
·
Dokumentasjon, drift og vedlikehold
·
FoU med vekt på utviklingskompetanse (FoU-prosjekter
og ”best practice”)
·
Etikk - god kompetanse på arbeidslivets lover og
regelverk og metoder for å forebygge, avdekke og bekjempe
arbeidslivskriminalitet
·
Miljøvennlig bygg og byggeprosess (BREEAM
miljøklassifisering)
Det anbefales at ovennevnte
kompetansekrav fra byggenæringene legges til grunn for senere utarbeidelse av modulbaserte
fagplaner (emner) og læringsutbyttebeskrivelser for kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse. Med generell kompetanse menes å kunne anvende og ta i bruk
kunnskaper og ferdigheter.
4. Forslag til struktur og moduloppbygging KEM bachelor
Ole Harald Larmerud har utarbeidet forslag til modulbasert
oppbygging av det nye studiet:
BIM/ DAK er navet i opplæringen:
Uforming, byggkonstruksjon, byggeprosessen,
prosjektdokumenter, sanitær, VA, energi (varme, kjøling, klima),
industrianlegg, brannslokkingsanlegg, avviksbehandling og dokumentasjoner
Yrkesrettet realfag:
Matematikk og fysikk relateres til den praktiske nytten de
har for KEM-fag(ene) gjennom realistiske oppgaver.
Fagrettet kommunikasjon:
Norsk og engelsk relatert til rapporter, utredninger,
beskrivelser, referater, instrukser og dokumentasjoner
LØM
Etter mesterordningen + faglig kalkulasjon
Valgfag
Velges innenfor KEM – området
Elektro og automasjon
Inkl
Det forutsettes at det blir utarbeidet en tilsvarende skisse
til moduloppbygging for bygg og anlegg.
Arbeidsgruppen anbefaler at dette forslaget tas med som et
godt innspill i den videre utvikling av fagplaner.
Arbeidsgruppens mandat var å konkretisere byggenæringens
kompetansekrav slik det er gjort på foregående side (kapittel 3). Således går dette forslaget lengre enn
mandatet.
I forbindelse med senere utarbeidelse av fagplanenes innhold
vil arbeidsgruppen spesielt påpeke følgende:
·
Etikk.
Etiske problemstillinger bør integreres i
undervisningen i aktuelle fag som ledelse, arbeidslivets lover og regelverk, prosjektoppgaver
etc. Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett bør inngå som
obligatorisk del av undervisningen.
Det bør være et sentralt mål å forebygge,
avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Holdningsskapende arbeid med gode
eksempler fra praksis bør tillegges vekt i undervisningen.
·
Obligatorisk praksis som del av utdanningen
Obligatorisk praksis ute i
bedriftene bør innarbeides i fagplanene for studiet.
For yrkesfaglig utdanning er det
spesielt viktig at dagsaktuelle problemstillinger og utviklingsoppgaver i
bedriftene inngår som del av utdanningen.
Hvordan dette skal skje bør
drøftes med arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjoner på et senere tidspunkt
i prosjektarbeidet.
·
Påbygging fra fagskole
Det er svært viktig at overgangsordninger
til bachelor-studiet ved Yrkeshøyskolen for de som har fagskoleutdanning fra
før, blir godt ivaretatt ved utarbeidelse av fagplaner (design) som legges til
grunn for søknad til NOKUT om en nytt 3 årig yrkesfaglig høyskolestudium på
bachelor-nivå (Yrkeshøyskolen).
Det bør være et mål at studietiden ved påbygging
fra fagskole ikke skal være lengre enn 3 ½ år. ( 2 + maks 1 ½ år)
·
Teamledelse
Teambasert ledelse i byggeprosjekter og
samarbeidskompetanse bør vies sentral plass i ledelsesopplæringen. Videre bør
opplæring og bevisstgjøring i den norske modellen for ledelse og samarbeid
fokuseres, der involvering av faglig dyktige, initiativrike og selvstendige
fagarbeidere er sentralt.
·
Inntakskrav
Som inntakskrav anbefales at det fastsettes
krav om et bestemt antall praksisår etter fagbrev.
Ved å ha anslagsvis 2 -3 års praksis etter
fagbrev vil studentene ha lært gjennom praksis på forhånd og ha bedre
forutsetninger for videre læring. Krav om praksisår etter fagbrev vil sette
inntakskravet noe høyere enn dagens fagskoleutdanning.
5. Anbefalinger fra
arbeidsgruppen
Arbeidsgruppen anbefaler følgende;
1.
Dette prosjektnotatet
·
At kompetansekravene til uteksaminerte kandidater
slik de er formulert i kapittel 3 på side 5 inngår som en foreløpig bestilling
fra byggenæringene til prosjektet.
·
Dette notats øvrige innhold bør inngå som
supplerende informasjon når det senere skal utarbeides fagplaner og
læringsutbyttebeskrivelser.
2.
I det videre arbeid med utarbeidelse av fagplaner
·
Forslaget
til moduloppbygging av studiet i kapittel 4 på side 6 bør være et godt innspill
i det videre prosjektarbeidet
·
At det utarbeides læringsutbyttebeskrivelser
(overordet og for hvert emne)
3.
Når det er utarbeidet konkrete forslag til
fagplaner
·
At det gjennomføres en bedriftsundersøkelse i
samarbeid med byggenæringene hvor bedriftene inviteres til å komme med
synspunkter på fagplanenes innhold og relevans for bedriftenes kompetansebehov.
·
At undersøkelsen også omfatter en kartlegging av
bedriftenes behov for rekruttering av personell med den nye utdanningen, etterutdanningsbehov,
muligheter mht obligatorisk praksis osv.
·
På bakgrunn av tilbakemeldingene fra bedriftsundersøkelsen
bør fagplanene justeres før de inngår som endelig søknadsgrunnlag til NOKUT
Arbeidsgruppen for vurdering av byggenæringens kompetansebehov
har hatt følgende medlemmer
Jørn Forbord, Bygg 21
Ole Harald Larmerud, Rørentreprenørene Norge
Oddgeir Tobiassen, Rørentreprenørene Norge
Thomas Norland, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg
Svein Harald Larsen, NELFO
Vegar Grøslie Wennesland, Fellesforbundet
Are Solli, El & IT Forbundet
3.mars 2015
Sigurd Kokkersvold, prosjektleder Yrkeshøyskolen Øst.
